Kapasitet – 500 stående, 130 sittende
Parkteatret er en av Oslos mest intime og sjarmerende konsertscener. Med maks 500 stående publikummere gir lokalet en nærhet til artistene som større scener ikke kan matche. Bygget har en rik kinohistorie fra 1907, og det karakteristiske skrånende gulvet er arvtakeren fra kinoepoken.
De fleste konserter på Parkteatret er stående med en maks kapasitet på 500 publikummere. Det kompakte lokalet gir et intenst og intimt konsertmiljø som er vanskelig å finne på større scener.
Teaterforestillinger, akustiske konserter og debatter settes opp med 130 sitteplasser. Stoler plasseres da ut på det skrånende gulvet, og sikten er utmerket fra alle rader på grunn av golvets helning.
Det mest karakteristiske trekket ved Parkteatret er gulvet som skråner gradvis oppover mot bakkant av salen. Opprinnelig designet for kinobruk sikrer det at alle i salen – fra første til siste rad – har fri siktlinje til scenen.
Parkteatret er ett sammenhengende rom uten balkong eller publikumsgalleri. Lokalet er åpent fra gulv til tak – dette gir bedre lydspredning og eliminerer siktproblemer som galleri-konstruksjoner kan forårsake.
Salsstruktur og soneinndeling
Parkteatret er bygget som en klassisk kinosal: scene fremst, skrånende publikumsareal, bar bakerst. Denne enkle strukturen er dens styrke – det finnes ingen forvirrende etasjer eller dårlige plasser.
Scenen er plassert i den ene enden av lokalet, relativt lavt. Scenehøyden kombinert med det skrånende publikumsarealet betyr at du ser scenen godt allerede fra midten av salen. Scenen passer for band på 3–6 musikere.
Mellom scene og bar er gulvplanet der stående publikum holder til. Gulvet stiger gradvis fra scene mot baren. Praktisk konsekvens: selv de som ankommer sent og står bakerst har god sikt over hodene på de foran. Et sjeldent godt utgangspunkt for konsertopplevelsen.
Baren ligger i den bakre delen av lokalet. Art deco-inspirert interiør og en bred bardisk. Baren er åpen frem til konsertstart og i pauser. Du kan stå ved baren og se mot scenen – skråningen gir sikt også herfra.
Lydmikseren plasseres normalt sentralt i salen mellom scenen og baren. Midt i salen er lyden godt balansert. Det er fra denne posisjonen lydingenøren kalibrerer mix-en – nær her er lydopplevelsen oftest best.
Beste plass i Parkteatret
Det skrånende gulvet gjør at nesten alle plasser i Parkteatret er gode. Men det er noen nyanser basert på hva slags konsertopplevelse du er ute etter.
Midten av gulvplanet gir deg det beste kompromisset: optimal lyd (lydingenøren kalibrerer mix-en fra her), god sikt takket være skråningen, og rimelig med plass. Du slipper trengsel foran, og du ser scenen klart. Kom 20–30 minutter etter dørene åpner – denne sonen har alltid plass.
Vil du stå nærmest artisten: ankom når dørene åpner og gå rett frem. Lydnivået er høyest her – musikerørepropper anbefales. Den lave scenehøyden gjør at du kan se rett inn i øynene på artisten. Pass på at gulvet fremst er flatt – skråningen starter et stykke inn i salen.
Den bakre delen av salen gir deg mye plass og rask tilgang til baren. Skråningen er størst her, noe som faktisk gir utmerket sikt. Lyden er litt mer uklar lengst bak, men for mange er den ekstra plassen verdt det. Godt valg for dem som foretrekker en mer avslappet konsertopplevelse.
Spørsmål og svar om salkart i Parkteatret
- Parkteatret har kapasitet på 500 stående ved konserter. Ved sittende arrangementer (teater, akustiske show) reduseres kapasiteten til 130 plasser.
- Nei, Parkteatret har ikke balkong eller åpent galleri. Lokalet er ett sammenhengende rom med et skrånende gulv, det unike kinogulvet fra opprinnelig kinobruk gir god sikt fra alle plasser.
- Ikke ved stående konserter, da er det fri plassering. Noen sittende arrangementer (teater, akustiske konserter) kan ha nummererte plasser. Sjekk alltid arrangementssiden hos Ticketmaster for ditt spesifikke arrangement.
- Det skrånende gulvet gjør at midten og bakre del av salen er overraskende gode plasser. Du ser over hodene på folk foran deg, og lydmikseren er plassert sentralt, nær mikseren er lyden optimal.
- Gulvet er skrånende, slik det var da bygget var kinosal fra 1907. Det skråner oppover mot bakre del. Fremst på gulvet er det tilnærmet flatt, deretter stiger det gradvis. Dette er en stor fordel, sikten er god uansett plassering.
- Parkteatret (500 stående) er en intim scene på Grünerløkka med skrånende kinogulv. Sentrum Scene (1 750 kapasitet) er vesentlig større med galleri og er plassert i Oslo sentrum. Begge driftes av Auditorium AS, men gir to fundamentalt ulike konsertopplevelser.