Mari Boine

Mari Boine fra Karasjok tok samisk joik ut i verden og ble Norges fremste stemme innen verdensmusikk. Her er en kuratert oversikt over de mest spilte låtene, hovedalbumene og karrieren bak.

Hvem er Mari Boine?

Mari Boine, tidligere kjent som Mari Boine Persen, er en norsk-samisk sanger, musiker og utøver av verdensmusikk. Hun ble født i 1956 i Karasjok i Finnmark og vokste opp i et læstadiansk samfunn der både samisk kultur og streng religiøsitet preget barndommen. Boine har fornyet joiken og modernisert samisk musikk ved å ta opp i seg elementer fra blant annet jazz, rock og folkemusikalske tradisjoner fra en rekke ulike kulturer. Med 13 studioalbum siden debuten i 1985 og en lang rekke utmerkelser regnes hun som den fremste ambassadøren for samisk musikk, både i Norge og internasjonalt.

Fra lærerutdanning til debut

Før musikken var fulltidsyrket, utdannet Boine seg til lærer ved Distriktshøgskolen i Alta og arbeidet en kort periode i skoleverket. Oppveksten i et læstadiansk miljø og møtet med den norske fornorskningspolitikken satte dype spor, og det ble selve drivkraften bak musikken hennes. Debutalbumet Jaskatvuođa Maŋŋá (Etter Stillheten) kom i 1985 og var et oppgjør både med den religiøse tvangen i oppveksten og med statens assimileringspolitikk overfor det samiske folket. Allerede her var det tydelig at Boine ville bruke joiken som et politisk og kunstnerisk redskap, ikke bare som tradisjon.

Boine tok joiken ut av fordommenes skygge og gjorde den til en stolt, moderne uttrykksform med internasjonalt publikum.

Gula Gula og det internasjonale gjennombruddet

Gjennombruddet kom i 1989 med albumet Gula Gula: Hør stammødrenes stemme. Her smeltet hun sammen tradisjonelle samiske elementer med elektriske instrumenter og et moderne lydbilde. Albumet ble lagt merke til langt utenfor Norges grenser og ble gitt ut internasjonalt på Peter Gabriels anerkjente label Real World Records, en plattform svært få nordiske artister har nådd. Tittellåten Gula Gula er fortsatt en av signaturlåtene hennes. Med dette albumet gikk Mari Boine fra å være en norsk-samisk artist til å bli en internasjonal verdensmusikk-stemme.

Platene som bygget katalogen

Etter Gula Gula fulgte en jevn strøm av album som befestet posisjonen hennes. Goaskinviellja kom i 1993 og gav henne nok en Spellemannpris, og Leahkastin fulgte i 1994. På 2000-tallet eksperimenterte hun videre med blant annet Eight Seasons (Gávcci Jahkejuogu) fra 2002, der hun samarbeidet med jazzpianisten Bugge Wesseltoft, og Idjagieđas (In the Hand of the Night) fra 2006. I 2017 kom See the Woman, der hun for første gang sang store deler av materialet på engelsk. Katalogen teller 13 studioalbum, og hun har holdt seg aktiv med Amame i 2023 og Alva i 2024.

Samarbeidet med Jan Garbarek

En sentral del av Mari Boines internasjonale gjennomslag kom gjennom samarbeidet med saksofonisten Jan Garbarek. Han tok hennes komposisjoner inn på album som Twelve Moons (1992) og Visible World (1995), utgivelser som nådde et stort internasjonalt jazzpublikum. Disse samarbeidene bidro til å plassere den samiske vokaltradisjonen i en bredere musikalsk sammenheng og viste hvordan joiken kunne leve side om side med moderne jazz. Boine har gjennom karrieren samarbeidet med en rekke andre musikere, og krysningen mellom sjangre er blitt et varemerke.

Gjennom Jan Garbarek nådde Mari Boines joik et internasjonalt jazzpublikum og ble en levende del av verdens musikkarv.

Mari Boine sine mest spilte låter

På strømmetjenestene er det noen låter som peker seg ut blant lytterne. Mest spilte sang er Mother, fulgt av Vuoi Vuoi Mu, signaturlåten Gula Gula og Elle. Disse låtene viser bredden i uttrykket hennes, fra meditativ joik til mer rytmiske og elektroniske arrangementer. Gula Gula har også fått nytt liv gjennom remikser, blant annet en Chilluminati Mix, noe som viser hvordan materialet hennes fortsetter å nå nye generasjoner lyttere.

Priser og anerkjennelse

Få norske artister har samlet en like bred anerkjennelse som Mari Boine. Hun har vunnet fire Spellemannpriser, blant dem hedersprisen for et helt livsverk. I 2003 mottok hun Nordisk råds musikkpris, en av Nordens gjeveste musikkutmerkelser. I 2009 ble hun utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden, og i 2015 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Hun er også tildelt æresdoktorat og internasjonale priser for sitt arbeid med å løfte fram urfolksmusikk. Til sammen tegner utmerkelsene bildet av en artist som har betydd noe langt utover det rent musikalske.

Mari Boine på scenen i Norge

Mari Boine er fortsatt en aktiv liveartist, og konsertene hennes har et rykte for å være intense og nærmest seremonielle opplevelser. Hun opptrer jevnlig i Norge, både på de store festivalscenene og i mer intime konsertsaler, og er en fast gjest på den samiske festivalen Riddu Riđđu i Nord-Norge. Folk- og visepoptrioen ULD har varmet opp for henne i Operaen i Bjørvika tre ganger. Høsten 2026 spiller hun jubileumsturné med ti konserter, fra Kulturhuset i Tromsø 8. oktober til Grieghallen i Bergen 14. november, med to kvelder i Oslo Konserthus 7. og 8. november. Dato, klokkeslett, pris og billettlenke for hver kveld står på turnésiden for jubileumsturneen.

Slik kjøper du billetter trygt

Når en ny norsk dato dukker opp, er det fristende å slå til raskt, men det er nettopp da svindlerne er aktive. Kjøp alltid billetter gjennom de offisielle aktørene, som regel Ticketmaster eller arrangørens egen kanal, og vær skeptisk til tilfeldige videresalg på sosiale medier. Vil du ha den fulle sjekklisten, kan du lese vår guide til hvordan du unngår billettsvindel før du betaler for noe som helst.

Mari Boine gjorde joiken til verdensmusikk og en hel kultur til en stolt del av norsk og internasjonal musikkhistorie.